Redusér risikoen for skader under transport med disse tipsene

Transportskader koster både tid og penger enten du er mottaker, avsender, transportør eller et mellomledd i logistikken. Det er med andre ord mye å spare på å få ned skadefrekvensen - les videre for å se hvordan!

En nettordre har i snitt 10 kontaktpunkter før den når mottaker i følge GWPGroup. Da er det ikke så rart at uhell kan skje underveis, både ved håndtering på lager og under transport. 

Selv om logistikk-kjeden kan være lang fra produksjon til sluttbruker er det ofte små grep som skal til for å se en reduksjon i antall skader. Hvor mye ville dere spart om skadefrekvensen gikk ned med 5%, 20%, 50%? 

| Les også: Gjør lageret klar for høysesongen - og håndter økt volum »

Hos oss i Cowab for eksempel, sender vi alt fra glasstavler til å skrive på, til tippcontainere over hele landet. Noen av varene produseres på egne fabrikker og skal deretter fraktes til hovedlageret, andre varer bestilles fra eksterne leverandører. Alt havner på hovedlageret hvor det så kjøres til terminaler, også fraktes videre avhengig av hvor det skal. 

En pall med varer blir med andre ord losset av og på samt håndtert med truck flere ganger før den kommer frem. Skader skjer derfor dessverre av og til, noe som betyr økte kostnader for oss, og irritasjon for kunden som må vente på ny levering. Hva kan man så gjøre for å få ned antall skader som oppstår under transport?

Rapportering av skader

Sørg for et godt system for rapportering av skader. Hva ble skadet (type gods og emballasje), hva er skaden, samt hvor og hvordan skaden har skjedd er viktige parametre å ha kontroll på. Overraskende mange fører ikke oversikt og statistikk på disse tingene, og det er nødvendig for å kartlegge hvilke tiltak man kan sette inn.

Emballasje og stropping

I en del tilfeller er selv skade på emballasjen nok til at partiet blir avvist av mottaker. Riktig emballering og pakking er helt nødvendig da bevegelse og støt alene kan ødelegge varer. Avhengig av gods og transportmåte stables også paller oppå hverandre, noe som stiller høye krav til pakkingen. 

Bytt ut ødelagte paller, og sørg for at eventuelle esker er laget for å tåle belastningen de utsettes for. Plastring av paller er en god måte å hindre produkter fra å forsyve seg under transport på. Plastfilm eller strekkfilm som det også kalles kan rulles på pallen enten med en manuell holder eller en strekkfilmmaskin. 

Stropping av esker og paller gjøres ved at et stroppebånd (typisk av plast eventuelt metall) strekkes rundt godset og spennes eller sveises fast. På den måten holdes varene sammen, som for eksempel trykksaker, og esker blir mer stabile.

Av- og pålessing

Hver gang varer lesses på eller av er det en viss risiko for skader. Truckgafler kan gå inn i siden på en eske, en pall kan velte, eller stablingen av godset er ikke god nok. For eksempel bør tunge esker stables som murstein, slik at esken over dekker skillet mellom to esker under seg. 

Siden dette er et sårbart punkt når det gjelder skader er det ekstra viktig å overvåke disse prosessene nøye, og notere seg når, hvordan og hvorfor eventuelle skader skjer. Stressede lagermedarbeidere kan uforvarende ødelegge godset, da er det viktig å se på rutiner og at det er tid nok til å gjøre jobben ordentlig.

Opplæring

Gjennomgang av rutiner samt god opplæring av alle som er involvert i håndtering av varer er en essensiell del av logistikken. Det gjelder alt fra pakking av varer og paller, stabling, plukking og løfting samt bruk av alt nødvendig utstyr. 

Selv om man har gått kurs tidligere kan ting gå i glemmeboken, man legger til seg uvaner eller nytt utstyr tas i bruk som man ikke er vant med. Både for de ansattes sikkerhet samt for å redusere risikoen for skader på utstyr og gods er det nødvendig å kontinuerlig utdanne og gjennomgå rutiner. 

Kontroll og vedlikehold av utstyr

Vi nevnte tidligere at skadede paller bør byttes ut med en gang for å redusere risikoen for skader. Lagerutstyr som pallereoler, påkjøringsbeskyttelse, trucker, stablere og jekketraller må også fungere optimalt. Det samme gjelder rullecontainere og andre transportvogner som benyttes til å frakte deler og annet gods. 

Brukerne av utstyret må oppfordres til å informere om defekt eller slitt utstyr med en gang det oppdages, slik at man kan undersøke om det er mulig å reparere eller om man må ha nytt. I en del tilfeller trengs kanskje bare nye hjul, batteri, eller etterstramming av mutre som har blitt slarkete. Andre ganger må utstyret rett og slett byttes ut.

I tillegg til slik løpende rapportering bør man legge inn faste rutiner hvor man går over og kontrollerer alt utstyret, for eksempel to ganger i året. Ofte er det sånn at man blir vant til å jobbe med det man har og med de rutinene som har satt seg, og at man derfor ikke oppdager forbedringer som kan og bør gjøres. 

Hvor stor kostnadsbesparelse kan du oppnå?

Ved transport av gods er det alltid en overveielse mellom hvor lang tid man skal bruke, hvor godt man skal emballere, hvor forsiktig man skal pakke også videre for å unngå skader mot kostnaden ved å bruke mer tid, bedre emballasje og liknende.

For å kunne ta gode avgjørelser er det nødvendig å skaffe seg oversikt over skadeomfanget som nevnt tidligere, men også kostnaden totalt per måned. Når du vet hva som blir skadet og hvordan kan du starte arbeidet med å redusere forekomsten av transportskadene. 

Vi har for eksempel endret på emballeringen av enkelte av våre egenproduserte varer, samt vært i kontakt med leverandører for bedre emballering fra deres hold. Man finner ofte at det er enkelte varer som får mer skader enn andre, og at det er konkrete tiltak som kan settes inn. 

Noen skader vil det alltid være, helt immun mot dem kan man aldri bli. Men selv en liten reduksjon av skader vil over året gi bedre resultater på bunnlinjen, og flere fornøyde mottakere av godset. Med andre ord - en vinn vinn for alle!