Galvanisert, elforsinket og rustfritt stål - hva er egentlig forskjellen?
Du har kanskje lagt merke til at gjenstander av metall noen ganger omtales som at de galvansierte, elsinket/elforsinket eller rustfri. Det kan være alt fra lagerreoler til lyktestolper, og hvor og hvordan produktet skal brukes avgjør hvilken utførelse du bør velge.
Litt forvirret over uttrykkene? Vi viser vei!
Galvanisert stål:
Galvanisering gjøres som oftest for å gi stålet ekstra rustbesktytelse. Stålet belegges med et tynt lag av et annet metall, typisk sink. Det er selve prosessen som avgjør om stålet betegnes som galvanisert eller noe annet.
Galvanisering gjøres ved at stålet legges i en saltløsning som inneholder metallet man vil belegge stålet med. Man tilsetter så strøm med motsatt ladning av metallet i saltløsningen, og metallet (fore ksempel sink) dras da til stålet og legger seg som et lag utenpå dette.
Elforsinket / elsinket / elektrogalvanisert stål:
Kjært barn har mange navn, men dette er galvanisering (som beskrevet over) hvor sink brukes som overflatebehandling for å motvirke rustdannelse. Et tynt belegg av sink bindes til stålet med elektrisitet, og danner dermed en beskyttende, glatt overflate.
Som oftest anbefales det ikke å bruke elforsinkede produkter utendørs, da rustbeskyttelsen ikke er god nok og en ripe i overflaten kan være nok til å forårsake korrosjon.
| Les også: Stor guide - slik velger du din perfekte jekketralle »
Varmforsinket / varmebestandig stål (noen ganger kalt varmgalvanisert stål):
I motsetning til elektrogalvanisering tilsettes ikke strøm når man skal varmforsinke stål. Dette er en enklere prosess hvor stålet dyppes i flytende (oppvarmet) sink, kjøles ned og er klar til bruk. Jernet i stålet reagerer med sinken og danner en legering som gir beskyttelse mot slitasje og skader så vel som rustbeskyttelse. Sinklaget er som regel tykkere ved varmforsinking sammenliknet med elforsinking, og gir derfor også bedre rustbeskyttelse.
Rustfritt stål
For at stål skal kunne kalles rustfritt, må det være legert med minst 12% krom. Mengden krom avgjør hvor motstandsdyktig stålet er mot rust. Uttrykket “rustfritt stål” er egentlig noe misvisende i den forstand at stålet fremdeles kan ruste, men det er adskillig mer motstandsdyktig mot rust enn stål uten kromlegering.
Syrebestandig /syrefast stål:
Dersom stålet utsettes for saltvann eller andre kjemiske påkjenninger benyttes gjerne syrefast stål. I dette tilfellet inneholder stålet også krom og molybden, denne legeringen gir høyest motstandskraft mot korrosjon. Bruk for syrefast stål vil for eksempel være rør og plater i offshore, enkelte deler til båter også videre.
